Verken Lyn eller Prosess

Etter å ha lest Dagbladets lørdagsmagasin i kveld på sengen,(30/5-20)har nattesøvnen latt vente på seg. Jeg har til nå holdt meg vekk fra media og annen helsefaglig ekspertise på ME-feltet fordi jeg som oftest har følt meg misforstått, blitt provosert og enda mer tappet for krefter/energi. Men nå klarer jeg ikke la være å bry meg. 

Jeg er friskere nå enn jeg var for 7 år siden og har krefter til å skrive og engasjere meg mer. Jeg måtte bare bli frisk nok. Jeg har selv medisinskfaglig utdanning som sykepleier og jordmor. For ca 7 år siden startet mitt helvete med ME. Jeg var desperat og rådvill. Jeg hadde vært av og på jobb i et år, og formen min på den tiden var svært redusert.

Jeg hadde hørt om Lightning Process og kom i kontakt med en Coach. I løpet av en samtale med henne ble jeg overbevist om at jeg kom til å bli frisk. Hun sa at de som ikke ble friske var de som ikke var motiverte nok og som ikke gjorde øvelsene godt nok. Hun mente jeg var en god kandidat for LP. Det skulle absolutt ikke stå på meg og min motivasjon – det var jeg helt sikker på. 

For å gjøre en lang historie kort: Søvnen min var allerede dårlig på dette tidspunktet. Etter 3 dagers kurs og 15 000 kr blakkere, endte jeg med å ikke få sove på 10 dager, da øvelsene og LP tok all min energi. 

Jeg ble motivert til å fortsette, da jeg til tross for ingen nattesøvn fortsatt var positiv til sinns. Jeg ville jo så inderlig bli frisk! 

Det var bare å fortsette øvelsene som i korte trekk gikk ut på at for hver gang jeg tenkte jeg var tappet for energi, slapp eller sliten, skulle jeg reise meg opp og stå, sette hånden fram og si STOPP! Jeg skulle «stoppe å gjøre ME», hva det nå egentlig vil si. Jeg skulle gjøre dette minst 50-100 ganger om dagen. 

Etter så mange døgn uten søvn begynte jeg å få automatiske, suicidale tanker. Jeg måtte derfor ta kontakt med akuttpsykiatrien, fikk sovemedisin og behandling der. Jeg har aldri hatt psykiske problemer tidligere. Etter at jeg fikk sove og klarnet hodet, skjønte jeg at LP gjorde meg mye sykere enn jeg var klar over og stoppet øvelsene, til tross for at behandler mente jeg skulle fortsette. 

Og her er kjernen: kjenner ikke LP-terapeuter til PEM (anstrengelsesutløst symptomforverring) som er kardinalsymptomet til ME-pasienter? Etter forsøket med LP ble jeg sengeliggende et år. Kognitiv terapi og LP er to helt forskjellig metoder og bør ikke sammenlignes. 

For det første er det ingen psykolog eller psykiater som lover pasientene sine at de blir helt friske av ME gjennom kognitiv terapi. De vil heller aldri si at hvis de ikke øver godt nok, eller ikke tenker positivt nok så vil de aldri bli friske igjen. Og det er her den profesjonelle delen kommer, den faglige tyngden og integriteten. Den som virker fraværende i denne «prosessen». LP -coacher har ikke en faglig autorisasjon i bunn. Ofte er deres coaching av ME basert på privat erfaring og deretter litt kursing om LP, for så å behandle en svært syk og sårbar gruppe. Jeg synes det er skremmende at det er lov. Enda mer skremmende er det når leger og psykiatere anbefaler denne behandlingsformen. 

Kognitiv behandling alene vil heller ikke gjør deg frisk av ME, men man får noen verktøy til å håndtere sykdommen bedre. Når det snakkes om at ME er psykisk, hva mener man egentlig da? Vi har egne diagnoser i psykiatrien, blant annet angst, depresjon, PTSD, utbrenthet osv. og alle disse kan også gi utmattelse, men er på ingen måte i nærheten av ME. PEM er det som skiller ME fra psykiske lidelser.