Jill Remel
Jeg fikk ME sannsynligvis etter et par kraftige infeksjoner på 90-tallet.
ME etter canadakriteriene satt av spesialist i 2008. ME mild/moderat før LP.
Valgte å prøve LP etter å ha lest «bli-frisk-historiene» i media. Desperat etter å bli frisk!
Jeg tok kurs i Norge i 2009. Det var en spesiell fellesskapsfølelse/forventningsfull stemning på kurset. NÅ skulle vi endelig bli friske! Føltes tryggere og lettere å godta en slags «hjernevask»-stemning utover i kurset (det var ikke tillatt med kritiske spørsmål hverken før eller underveis i kurset), fordi det var med en lege som observatør. Med lege til stede måtte det jo bety at det vi var med på var seriøst og ville virke!
Siste kursdag proklamerte vi høyt og tydelig at vi ikke GJORDE ME lenger. Vi var friske! Jeg var i en «halleluja-følelse-stemning» etter kurset. Sa til meg selv hele tiden at jeg var frisk. Gjorde LP-prosessen utallige ganger. Overalt. Når som helst. Nektet å høre på kroppen – selv om den fortalte meg at jeg ikke var det spor friskere.
Et halvt år etter kurset strevde jeg med å forstå hvorfor jeg ikke var frisk. Hva gjorde jeg galt som ikke ble frisk? Skyldfølelsen ble større og større. Hva er feil med meg som gjør at det ikke virker? Jeg er like syk i dag som før LP.
Jeg kan overhodet ikke anbefale en udokumentert og potensielt svært skadelig metode som LP – når vi vet at mange ME-syke har blitt svært mye sykere, både fysisk og psykisk pga ignorering av kroppens signaler, skyldfølelse, depresjon/angst og sågar forsøk på selvmord. I stedet for «å få det livet man elsker» – risikerer man å kjøre seg selv i grøfta med full styrke. Det er en altfor stor risiko å ta.
Teksten ble første gang publisert her: