Min LP-historie er lik mange av historiene som er delt her. Lik med tanke på å bli «godkjent» for kurset, først via skjema og så per telefon. Gjennomføring av selve kurset også. Med suksesshistorier, trening på ritualet, med STOPP, valg av et liv man ønsker, visualisering etc.

Jeg har vært ME- og fibromyalgi-syk siden tidlig tenårene (80-tallet). Alle leger sa at jeg var frisk, så jeg lærte meg tidlig å ignorere kroppen, og signaler fra den om at jeg var syk. Jeg lærte meg en teknikk hvor jeg bare kjørte på selv om kroppen ikke fungerte, og fant ut at om jeg gjorde det ville jeg etter en stund fungere og fikk gjort masse. Jeg perfeksjonerte push/crash-metoden og levde slik i mange år. En berg og dalbane av adrenalinrush og fullstendig kroppslig kollaps. 

Først i 2006 fikk jeg diagnosene ME (utredet på St. Olav) og Fibromyalgi. Fibromyalgi hadde jeg så vidt hørt om før, men ME var helt nytt for meg. I løpet av 2007 ble jeg etter flere år med sykmeldinger og redusert arbeidsprosent 100% sykmeldt, og senere uføretrygdet. Som en aktiv og sosial person var det min overbevisning at trening, vektnedgang og å gjøre sosiale, hyggelige ting skulle gjøre meg frisk. Jeg har mistet tellingen på hvor mange ganger jeg har forsøkt å trene meg frisk. Både med og uten profesjonell hjelp.

I 2009 kom jeg over en artikkel om LP. Jeg hadde drevet litt med yoga og var kjent med meditasjon og visualisering fra før. Hadde litt erfaring med NLP, mindfullness og hadde lest om nevroplastisitet, hjernens evne til å fysisk endre seg. Å trene opp hjernen til å lage nye baner er reelt. Nye koblinger mellom hjerneceller og nerver. F.eks slik mennesker trener seg opp etter hjerneslag.

Jeg tenkte at dette kan det jo være noe i, så jeg meldte meg på kurs og tenkte at dette er nok seriøst. Prisen på 15 000 kroner måtte jo også indikere at dette var et gjennomarbeidet og seriøst opplegg. Jeg var nok en perfekt deltaker. Jeg var fast bestemt på å gjøre dette skikkelig. Jeg fikk kjempebra uttelling med en gang. Følte meg veldig bra og «gjorde frisk» istedenfor å «gjøre syk» 

I ettertid ser jeg jo veldig godt hva som skjedde. Jeg hoppet rett og slett inn i adrenalinrush-metoden min. Jeg var jo ekspert på det, uten at jeg var klar over at det faktisk var adrenalin jeg kjørte kroppen på. Jeg fortsatte med prosessen og ritualet, metodisk og hyppig, som vi fikk beskjed om. I måned etter måned. Jeg ignorerte helt at kroppen faktisk kræsjet hele tiden. Kollapset i seng hver kveld, i det jeg kaller «komasøvn». Man sover, tungt, men uten hvile og restitusjon. Våknet utslitt og i smerter, men opp igjen og gjør LP-metoden! STOPP!- velg det livet jeg elsker!

Etter et år var jeg ikke bedre, men sykere enn noen gang.

I en mail fra kursholder ble jeg spurt om jeg hadde fått det livet jeg elsket, og måtte tilstå at nei, jeg er fortsatt syk. Da fikk jeg tilbud om å bli med på et oppfølgingskurs. Jeg var ikke klar for å gi opp, så jeg meldte meg på oppfriskningskurset. Jeg tenkte at det må jo være noe jeg ikke gjør helt riktig, en nøkkel jeg ikke har funnet. På  oppfriskningskurset, som kostet ytterligere 3500 kroner, satt jeg som tilskuer bak kursets deltakere. Etter denne helgen ble det veldig klart for meg at jeg ikke hadde manglet noe nøkkel eller gjort prosessen feil på noe vis.

Dette kurerer hverken ME eller fibromyalgi. Om det kan ha positiv virkning på andre tilstander skal ikke jeg spekulere i, men at det kan kurere sykdommer… nei.
Har du for eksempel reumatisme, vil ikke kroppen slutte å lage betennelse i leddene etter å ha lært en «stopp-se-endre»-metode som LP er.

Jeg var den «perfekte», veldig motiverte deltageren, men ble altså likevel mye sykere i lengden, som følge av kurset og metoden. Siste dag av kurset måtte vi skrive under på et dokument, en selverklæring på at kurset hadde gjort oss friske. Siden selve LP-metoden går ut på å si høyt til seg selv og andre, at man er frisk, skrev jeg under på at ja, jeg var frisk. Hadde jeg ikke gjort det hadde jeg teknisk sett «feilet» kurset og ikke brukt metoden riktig.

Det vil si at jeg i dag, fortsatt antageligvis ligger i «ble frisk»-bunken, selv om jeg absolutt ikke ble det, og fortsatt ikke er det. Det plager meg, fordi det mest sannsynlig er med på å påvirke «frisk-statistikken» kurset fronter.

I dag er jeg fortsatt alvorlig syk, og stort sett husbundet. Inntil man finner svar på ME-gåten, og eventuelt kan tilby en reell behandling, er hvile og aktivitetsavpasning det eneste som gir meg en noenlunde stabil hverdag.