R. B.
Det smerter meg å erkjenne at også jeg har deltatt på LP-kurs. Et av de første som ble arrangert i Norge med engelsk coach. Meget hyggelig dame…
Det er jo opptakskrav, og jeg strøk blankt ved første opptak. Men jeg var villig til å prøve alt, særlig fordi Wyller anbefalte kurset. Det kunne være nyttig og lære seg teknikker for å få ned stressnivået som mange av oss sliter med, sa han. Så jeg endret mine svar og fikk plass på kurset.
Jeg var meget syk, og min mann var med som ledsager. Jeg kjenner meg godt igjen i de andres opplevelser av kurset. Jeg skjønte snart at mine betenkeligheter holdt stikk. Siden jeg hadde betalt over 17.000,- for kurset, opphold på hotell og kjørt halve landet for å møte opp, valgte jeg å gjennomføre.
For meg ble kurset utrolig krevende. Det handlet jo slett ikke om å få ned stressnivået, pusteteknikker o.l. som jeg hadde sett for meg. Jeg hadde fra før av store problemer med tankevirksomhet, og på kurset presset jeg meg langt over min tålegrense. Knasket smertestillende for å holde det gående. Det er nesten uvirkelig at coachen ikke så hvor jeg strevde. Fikk beskjed om å kaste rullestolen, mine morgenkåper, alt på sykerommet mitt. Jeg orket ikke protestere en gang.
Ble bare sykere av denne tankevirksomheten og alt presset som ble forventet av meg som deltaker. Jeg ønsket bare å komme meg hjem fortest mulig til min egen seng. Under den lange bilturen hjem, gjentok jeg disse setningene om og om igjen. Jeg var helt ødelagt da jeg kom hjem.
Det tok lang tid før jeg kom meg etter denne forferdelige opplevelsen. En stund senere ble jeg oppringt av coachen. Hun spurte hvordan det gikk. Da fortalte jeg henne nøyaktig hva jeg mente.
Jeg fraråder på det sterkeste ME (G93.3)-syke å melde seg på LP-kurs. Det kan bli en dyrekjøpt erfaring!