Trude Wiberg
Jeg har gått på LP-kurs, og min erfaring er ikke positiv.
LP er et mentalt treningsprogram, og tanken bak er at man blir frisk ved å endre tankemønstre.
Markedsføringen på forhånd sa at 100 prosent av deltagerne blir friske.
Jeg startet optimistisk på kurset, men ble bare mer sliten og syk for hver dag.
Til slutt var jeg fryktelig svak, men kurslederen fastholdt at jeg skulle fortsette med metoden.
Etter kurset fortsatte jeg hjemme, og på telefon mente kurslederen at den manglende effekten skyldtes at jeg ikke gjorde ting riktig, ikke jobbet hardt nok, eller ikke var motivert nok for å bli frisk.
Jeg fortsatte, jobbet hardere og brukte kursmateriell for å forsikre meg om at jeg gjorde alt «riktig». Etter seks uker kollapset jeg, og fikk beskjed av legen om å stoppe.
Jeg burde fort ha skjønt at LP ikke var riktig for meg, men påvirkningen fra kurslederen var entydig og sterk.
I ettertid er det er lett å se åpenbart kritikkverdige sider ved metoden, som at pasienten pålegges alt ansvar for fravær av positiv effekt. På denne måten gjøres metoden ufeilbarlig og uangripelig.
For meg slo dette hardt ut. Sykdomsforverringen og selvbebreidelsen for at jeg hadde feilet, der «100 prosent» av pasientene lyktes, gjorde at jeg ble alvorlig deprimert for første og eneste gang i løpet av mine 23 år med ME.
Jeg måtte gå i terapi for å legge LP bak meg.
På kurset fikk vi dessuten høre at « … hvis du sier til deg selv at du er syk, så blir du aldri frisk».
Selv om jeg nærmest krabbet ut av kurslokalet den siste dagen, skulle jeg si at jeg var frisk.
Senere har jeg møtt og lest om folk som sier at de er friske, men som likevel ikke klarer å jobbe. LPs selverklærte suksessrate er derfor neppe reell.
Jeg velger å dele denne erfaringen fordi det er mange som er blitt sykere av LP. Vi hører suksesshistoriene, men ikke så mange negative.
Det er ikke like kult å stå frem med en slik historie, og dessuten er det jo slik at «jeg kjempet og vant»-oppslag slår bedre an i mediene.
Min erfaring tilsier at vi bør ha et nøkternt og kritisk syn på LP.
Metoden er åpenbart bra for dem som blir friskere, men den slår dårlig ut, og kan til og med være farlig, for dem som ikke har effekt, eller blir dårligere.
Jeg er overbevist om at det finnes en reell grunn til at noen blir bedre og andre ikke, og at den grunnen ikke er manglende innsats eller motivasjon hos dem som ikke blir bedre.
Det foregår mye interessant forskning på ME. Dette gir håp om ny innsikt og nye behandlingsmuligheter. Kanskje blir fremtidens diagnostisering mer differensiert?
Det kan i så fall forklare hvorfor noen metoder fungerer for enkelte og ikke for andre.
Dette er et utdrag fra en tekst publisert i Aftenposten. Hele teksten kan leses her: https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/5P93O/me-opplevd-fra-innsiden-trude-wiberg