Kom nesten ikke med på kurset, siden jeg åpenbart “svarte feil” og knotet på engelsk da kursleder ringte og jeg var tydeligvis ikke «moden». “Oppklarte” dette og fikk plass. 

Jeg hadde på forhånd svart på et omfattende spørreskjema jeg hadde fått tilsendt, som var en del av utvelgelsen av «riktige»kursdeltakere. 

Telefonintervjuet var siste sluse for å bli godtatt som egnet kandidat for LP. Skepsis og tvil var ikke tillatt. På den tiden var det mye skriverier om LP i media, særlig ukeblader og tabloidaviser inneholdt ofte mirakelhistorier om tilfriskning fra ME ved hjelp av LP, og jeg hadde derfor blitt tipset fra fjern og nær om denne «vidunderkuren». 

Samtlige kursdeltakere på mitt kurs var fra Norge, og det sier jo sitt om hypen i norske medier at de kunne arrangere egne kurs med bare nordmenn i England. Jeg kjente meg ikke igjen i kursleders beskrivelser av «negative tankemønstre», «redsel for symptomer», «angst for forverring», «opphengt stress» m.m. Men tenkte uansett at dette kurset koster flesk, og jeg skal ihvertfall gjøre mitt for å prøve å bli bra fra denne invalidiserende og livsfrarøvende sykdommen. 

Opplevde forundret en slags halleluja-stemning rundt meg på dag 2. 

Diskuterte dette litt med ektemannen min, som var med meg på kurset, husker jeg. Var litt sånn scientologi-vibber over det hele. 

Dette er hjernevasking, helt klart, var kommentaren fra min ektemann. Jeg opplevde det som en massesuggesjon som jeg følte var ganske ukomfortabel. Jeg var allikevel innstilt på å jobbe med metoden for å se om det ga noe bedring. 

Selve metoden opplevde jeg som temmelig banal. Typ selvhypnose. Underlig og freidig å ta seg så godt betalt for noe sånt. Metoden er godt beskrevet av andre, så det hopper jeg over her. 

Vi ble nærmest tvunget til å skrive under på at vi var blitt friske etter kurset. 

Den karismatiske og dyktige kurslederen stilte seg opp i den smale døråpningen, og vi kom ikke ut av kurslokalet uten å si at vi ikke lenger «gjorde ME» og at vi var friske, samt å skrive under på at vi var friske. 

Dette er jo hele konseptets suksessnøkkel og grunnlag for de gode tilfriskningsstatistikker det stadig vises til. 

Det er jo ikke rart at «alle» blir friske når metoden går ut på å lyve for både seg selv og andre og påstå at man er helt frisk, selv om man definitivt ikke er det. Jeg antar at de andre deltakerne var like utslitt som meg etter tre kursdager, og vi skrev under uten særlig protester. 

Jeg spurte om kopi, men det ble snakket bort og jeg var jo «frisk» (les;kaputt) og ville ut. 

Vi ble sterkt anbefalt å ikke ha kontakt med andre ME-syke eller være medlem i ME-foreninger eller ME-grupper på Facebook, derfor vet jeg ikke hvordan det har gått med de andre kursdeltakerne. Jeg hadde et lite løft etter endt kurs, ville jo så gjerne bli frisk og mobiliserte det jeg hadde av krefter for å øve på LP og virke frisk. Familie og venner i Norge hadde høye forventninger til dette. Barna mine ønsket jo en frisk mamma tilbake fra LP-kurs. 

Men til og med min datter, som på daværende tidspunkt bare var 18 år, fikk dårlige vibber av alt hemmeligholdet rundt LP-metoden og fanget opp at det var noe som skurret. 

Jeg gikk på en skikkelig smell etter noen uker, for det sier seg jo egentlig selv at det ikke nytter å ignorere alvorlig sykdom og leve som normalt. Det er rett og slett farlig! Noe av det verste var den dårlige samvittigheten og mislykkethetsfølelsen man nærmest blir pålagt fordi man ikke “klarer” å bli frisk. Det utløste en periode med skam for å ha blitt lurt, og skam for å lyve om det. Og det gjør faktisk fortsatt vondt at jeg måtte lyve til familie og venner og si at jeg var frisk, når jeg overhodet ikke følte meg frisk. 

Heldigvis innså jeg forholdsvis raskt at LP er ren svindel, og valgte at jeg ikke skulle ta på meg skylden for at jeg hadde vært så uheldig å få ME, og at jeg fortsatt var syk etter å ha gått kurs og praktisert LP en lang periode. 

Men jeg er sint på vegne av alle som blir brutt ned ytterligere av dette “nederlaget” påført av kyniske folk som vil tjene penger på alvorlig syke mennesker. Jeg føler også at jeg ble fratatt muligheten for litt tilfriskning, og å havne på en mildere grad av ME, ved å delta på LP-kurs med påfølgende forverring. 

Hvis jeg hadde tatt hensyn til symptomene og aktivitetsavpasset, hadde jeg kanskje hatt et bedre liv i dag. Nå er jeg husbunden og sykere enn før jeg tok LP-kurs. 

Hverdagen består av tøffe prioriteringer, som for eksempel å velge mellom å spise frokost eller å dusje. Jeg har blitt avhengig av mye hjelp fra mine nærmeste. 

Men jeg vet at mange har det enda verre enn meg etter endt LP-kurs. Så at det påstås at det er ufarlig å prøve LP er jeg sterkt uenig i! 

Jeg er heldigvis født med et lyst sinn og har aldri drevet med verken bodyscanning/symptomsjekking eller vært spesielt plaget av helseangst. Jeg har heller aldri mistet håpet om at biomedisinsk forskning en dag skal føre til medisin, behandling og tilfriskning. 

Jeg har fortsatt mye planer og håp for framtiden, selv om jeg har vært syk i snart 23 år. Jeg var veldig motivert da jeg dro til London for å delta på LP-kurset. Følte jeg skyldte de rundt meg å forsøke alt for å bli bedre/frisk og å igjen kunne delta i mitt, min manns og mine barns liv. 

Det er vondt og vanskelig å se livet passere uten å kunne delta slik man ønsker, selv om jeg for lengst har akseptert at jeg er syk og forholder meg til mine begrensninger. De fleste hverdager inneholder heldigvis noen små gleder og ting å være takknemlig for også. 

Jeg har brukt tusenvis av kroner på en årelang og grundig utredning i helsevesenet før diagnosen ble satt, samt på privatleger og alternative behandlinger i håp om å bli frisk. Derfor er det temmelig provoserende når det fra noen påstås at de ME-syke som ikke blir friske av LP ikke ønsker å bli friske. 

Det eneste som har stabilisert formen og gitt noen gode dager innimellom, har vært aktivitetsavpasning og noen kostholdsendringer, og intet har hatt så stor negativ effekt på form og livskvalitet som LP. Alt annet har blitt gjort etter tilpasning til fysisk form, mens vi på LP-kurset fikk beskjed om å overse alle symptomer og leve som vi gjorde før ME. 

Jeg ble bedt om å slutte med smertestillende og allergimedisin også, for det var ME som gjorde meg allergisk og smertefull og nå «gjorde» jeg jo ikke ME lenger. Vi skulle også kvitte oss med alt som minnet oss om sykdommen; medisiner, kosttilskudd, diettmat, godstoler, sofaer, spesialsenger, rullestoler, hjelpemidler, samt folk som var negative rundt oss. Være seg ektefelle, kjæreste, slektninger eller venner. 

Man kan jo bare tenke seg hvilke fatale konsekvenser dette ville hatt for helse og livskvalitet! I ettertid er det lett å sammenlikne dette med hvordan en sekt opererer.

Det er virkelig en skam at disse LP-aktivistene skal få fortsette å styre media og politikere fordi de har et bredt nettverk og bedriver lobbyvirksomhet for egen næring. 

De kjører på i beste konspirasjonsteori-stil med å benekte og ignorere fakta som f.eks. at seriøse forskere for lengst har lagt fram nok forskning som beviser at ME er en fysisk sykdom, og at studier på kognitiv behandling faktisk viser at det ikke hjelper, men heller forverrer. 

I tillegg spres fake-news ved stadig å henvise til studier som i realiteten er diskreditert pga. dårlig design og juks med resultat. 

Jeg er ufattelig takknemlig for at NEM stanset LP-studien, som aldri burde vært godkjent av REK Midt. Det har hindret grådige og uærlige alternativbehandlere fra å få et sugerør i statskassa, og alvorlig syke mennesker fra å bli presset til noe som kan få alvorlige konsekvenser for den enkelte og deres pårørende. 

Forhåpentligvis våkner snart enda flere leger, psykologer, forskere, politikere og samfunnet forøvrig, og tar en titt på all oppdatert biomedisinsk forskning som nå foreligger, både i Norge og i resten av verden. 

Det fremstår som helt absurd at vi her i landet fortsatt debatterer denne alternative potensielt svært skadelige, eller i beste fall virkningsløse, «behandlingen», når resten av verden for lengst har lagt den ballen død. 

Det er virkelig særdeles uprofesjonelt av særlig leger og forskere, å synse om en sykdom de ikke har lest seg opp om nyere forskning på. Kanskje kan disse alternativ-forkjemperne nå stilne, slik at de ME-syke endelig kan få den omtale, behandling og hjelp som alvorlig syke faktisk trenger og fortjener. La oss håpe! 

Uansett; Lightning Process er i mine øyne ren svindel og potensielt svært skadelig for ME-syke, og frarådes på det sterkeste! Trenger noen hjelp med det psykiske aspektet av å ha en fysisk alvorlig og kronisk sykdom, finnes det bedre, tryggere og langt billigere alternativer innen norsk helsevesen.