Litt sånn pippi… -det har jeg ikke prøvd før, det klarer jeg sikkert.. Oppvokst på gård og vant til å ta i et tak… Kjønnsroller brydde jeg meg ikke om, jeg var da like sterk som gutta og kunne gjøre alt de gjorde (bortsett fra det innlysende). Jeg hadde egen hest fra jeg var 9 år og all jobb med den selv, spilte fotball fra jeg var ca 10 år, og jobbet i fjøset og på gården, med det som foregikk der.

Så fikk jeg kyssesyken i 92, jeg prøvde å ta det med ro i noen mnd. Når jeg fikk klarsignal, kjørte jeg på som jeg var vant til… måtte jo trene meg opp igjen… og karakteren i gym ville gå ned hvis jeg ikke kom meg på nivå igjen. Siden har det gått slag i slag… jeg presset meg og ble syk, gang på gang, til i 2000… Da ble jeg liggende store deler av døgnet, enten i senga eller sofaen.

Etter mye frem og tilbake i flere år, ble det anbefalt fra nav å prøve LP, de dekket til og med kurset for meg… tror dette var ca. 2006.

Kurset ble holdt i Oslo, og forløp som beskrevet av flere her. Jeg fulgte undervisningen og gjorde øvelsene, dette gjorde jeg også når jeg kom hjem, men må innrømme at jeg ikke fulgte alt blindt. Jeg tok med meg videre det jeg fant nyttig, men hadde heldigvis med meg pårørende som var støttende til kurset, men også etter å ha deltatt og fulgt meg i tiden både før og etter, var støttende til at dette kanskje ikke var helt riktig å følge slavisk i alle fall.

Jeg ble ikke bedre… men heller ikke verre (fordi jeg ikke overkjørte signalene kroppen ga totalt). Jeg går fortsatt på smell etter smell fordi jeg ikke greier å aktivitetstilpasse hverdagen godt nok.

Jeg hadde mye mer ut av et opphold på Skogli for snart 2 år siden, enn LP. Selv om jeg ikke fant noen mirakelkur noen av stedene. Etter Skogli ble jeg faktisk litt dårligere i en periode, men dette var ventet, og nå har det stabilisert seg på mild grad det siste året.

Jeg gjør ikke ME, jeg prøver å gjøre det beste ut av de dagene jeg har med de verktøy og tålmodighet, glede, frustrasjon og grad av utmattelse jeg har den dagen. Så får andre mene hva de vil (I alle fall er jeg sterk nok til å tenke det akkurat nå). Jeg har allikevel vært heldig, jeg er ikke sengebundet til vanlig, jeg har et nettverk rundt meg. Jeg greier meg ❤