Kategori: LP-fortellinger

Anonym Kvinne

“Euforien og halleluja-stemningen på kurset førte til et ørlite blaff av energi, før det endte i en gradvis forverring som jeg ignorerte i lang, lang tid. Jeg sa stopp, valgte «det livet jeg elsket» og gjorde «frisk» om igjen og om igjen etter alle kunstens regler.”

Anonym

“Det er jo ikke rart at «alle» blir friske når metoden går ut på å lyve for både seg selv og andre og påstå at man er helt frisk, selv om man definitivt ikke er det. Jeg antar at de andre deltakerne var like utslitt som meg etter tre kursdager, og vi skrev under uten særlig protester.”

Kristine

“Fikk beskjed av coach at hvis jeg ikke ble frisk/bedre var det fordi jeg ikke gjorde metoden riktig, gjorde ME fortsatt og ikke VILLE bli frisk. Det var min skyld.”

Anonym Mann, 50

“Jeg lot meg overbevise om at jeg var blitt frisk, jeg ringte hjem og sa at jeg var blitt frisk. Men dagen etter våknet jeg opp med store smerter, og skjønte at jeg var blitt lurt. Jeg var ikke frisk i det hele tatt. “

Anonym kvinne

“Jeg begynte gradvis å få et annet syn på LP og snakket med foreldrene mine om det. De fortalte at de aldri hadde oppfattet meg som frisk,[..]”

Line

“Jeg følte at det var min feil at jeg er syk. Det hele minner mest om svindel, rett og slett.”

Anonym

“Vi måtte skrive under på et skjema at vi ikke skulle gjøre ME.”

Irene Qvan

“Jeg fylte ut et skjema for å kunne delta, og bekreftet gladelig at jeg skulle være ukritisk til kursets innhold og at jeg var motivert. Det var jeg virkelig. Dette var stort, jeg skulle jo bli frisk!”

Trude Wiberg

“Etter kurset fortsatte jeg hjemme, og på telefon mente kurslederen at den manglende effekten skyldtes at jeg ikke gjorde ting riktig, ikke jobbet hardt nok, eller ikke var motivert nok for å bli frisk.”

Virgun Bidtnes

“Vi måtte skrive under på vi var blitt bedre. Når man har kroppen full av adrenalin og er blitt fullstendig hjernevasket, så skriver man under på det. Man ble fullstendig overkjørt.”